Hvorfor bryr vi oss om relikvier?

Olavsarmen i St Olav domkirke, Oslo

Ordet ‘relikvie’ kommer fra latin og betyr ‘det som er igjen’. Vi bruker vanligvis ordet ‘relikvie’ om deler av hellige personers døde kropp (f. eks. en bensplint), om ting helgener har eid eller brukt (f. eks. klær) eller om gjenstander som har berørt helgenenes kropp eller eiendeler.

Helgener er mennesker som har overgitt seg så fullstendig til Gud at alle som møtte dem kunne merke at Guds kjærlighet og kraft virket gjennom dem. De tilbringer sitt liv i himmelen med å be for oss og hjelpe oss frem til Gud, og Gud kan fortsette å la sin underfulle og helbredende kjærlighet strømme gjennom deres levninger eller eiendeler.
Opp gjennom tidene har mennesker opplevd mirakler når de kom nær en hellig persons relikvier. Noen er blitt friske av sykdommer, andre har fått løst problemer de strevde med. Slik mange mennesker ble helbredet bare ved å berøre kjortelen til Jesus mens han levde på jorden, slik fortsetter Jesus å vise sin barmhjertighet og sin helbredende kjærlighet gjennom de hellige menneskene som lot Jesus være alt i dem.

Mange ganger er det miraklene som har skjedd ved helgeners graver eller levninger, som har overbevist Kirken om at det dreide seg om en hellig person. Også her i Norge har vi eksempler: Allerede kvelden etter at kong Olav Haraldsson ble drept på Stiklestad, skjedde det første underet som fikk folk til å forstå at kongen var hellig: En blind mann som kom borti noe av blodet de hadde vasket av kongen, fikk synet igjen.

Undrene som skjer ved en helgens grav eller relikvier hjelper oss til å tro på Guds uendelige kjærlighet og komme enda nærmere Ham. Derfor ærer Kirken de helliges relikvier og oppbevarer dem med stor ærbødighet i vakkert utsmykkede helgenskrin og i kirkealtrene. Kirken tilber ikke helgenene eller deres relikvier, men ber helgenene om å be for oss.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *